Vanlige feil med kamerainnstillinger ved nøkling og hvordan du unngår dem
Henrik går gjennom feilene som oftest ødelegger kantene ved bakgrunnsbytte: for lang lukkertid, feil hvitbalanse og for høy ISO. Hver feil følges av en enkel måte å rette den på.
Lukkertiden står feil og kantene flyter ut
Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er en lukkertid som er satt av gammel vane. Mange filmer med en lukkertid som er altfor lang fordi de vil ha mykt og filmaktig preg. Ved bakgrunnsbytte blir det en dårlig idé. Når motivet beveger seg, smører hendene og håret ut over grønnflaten, og nøklingen får ingenting skarpt å jobbe med. Resultatet er en uklar kant som ingen maske kan redde.
Tommelfingerregelen i kurset er å legge lukkertiden på omtrent det dobbelte av bildefrekvensen. Filmer du med 25 bilder i sekundet, passer 1/50 godt. Beveger motivet seg raskt, kan du gå litt kortere, men da må du ha nok lys til å kompensere uten å løfte ISO. Test alltid med en liten håndbevegelse foran bakgrunnen og se på pausebildet i stedet for å stole på hvordan klippet ser ut i fart.
- Lukkertid på omtrent det dobbelte av bildefrekvensen
- Test med en rask håndbevegelse og se på stillbildet
- Unngå å ofre skarphet for et mykt preg
Blenderen åpnes for mye og motivet går ut av fokus
Mange vil ha den uskarpe bakgrunnen de kjenner fra portrettfoto, og åpner blenderen helt. Med en greenscreen gir det en annen utfordring: skarphetsdybden blir så liten at deler av ansiktet, øret eller en skulder faller utenfor fokus. Kanten rundt de delene blir myk, og nøkleren får store overgangsområder å tolke. Grønnfargen blør inn i håret nettopp der skarpheten forsvinner.
Jeg anbefaler en blender som gir deg litt dybde å spille på, ofte rundt f/4 til f/5,6, avhengig av objektivet og hvor langt motivet står fra bakgrunnen. Bakgrunnen trenger ikke være skarp, men motivet må være det. Husk også at objektivet gjerne er skarpest et par trinn ned fra full åpning. Da får du både rene kanter og et bilde som tåler en ekstra gjennomgang i redigeringen.
- Velg en blender som holder hele motivet skarpt
- Sjekk fokus på øyne og på kanten av skulderen
ISO skrus opp og støyen ødelegger nøklingen
Når lyset er for svakt, er det fristende å løfte ISO til bildet ser lyst nok ut på skjermen. Problemet er at støy sprer seg som små flekker i grønnflaten. En ujevn, flimrende bakgrunn gir en nøkling som blinker og får hull. Støyen er verst i skyggene, og det er akkurat der folder og kanter ligger. Du ser det kanskje ikke i full fart, men programvaren ser hver piksel.
Løsningen er sjelden et nytt kamera, men mer lys på bakgrunnen og motivet. Hold ISO på kameraets basisverdi eller like over, og løft heller lysmengden med en ekstra lampe eller ved å flytte lampene nærmere. Er rommet lite og lampene begrensede, godta en litt mørkere eksponering fremfor høy ISO, og løft skyggene forsiktig i etterarbeidet. Rolig støy i et jevnt lys er lettere å nøkle enn skarpt bilde med korn.
- Hold ISO lav og tilfør lys i stedet
- Se på grønnflaten forstørret for å oppdage støy
Hvitbalansen overlates til kameraet
Automatisk hvitbalanse er praktisk, men uforutsigbar. Under et opptak kan kameraet justere seg litt hver gang motivet beveger seg eller lyset endrer seg, og da vandrer fargen på både hud og bakgrunn. Nøkleren må plukke ut en bestemt grønnfarge, og når den glir fra bilde til bilde, åpner det seg hull eller så blir deler av motivet gjennomsiktige.
Sett hvitbalansen manuelt, helst med en kelvinverdi som passer lampene dine, eller ta et referansebilde med et nøytralt grått kort før du begynner. Bruk samme innstilling gjennom hele økten. Har du blandet lys fra vindu og lamper, er det ofte bedre å dekke til vinduet enn å jage fargen i etterkant. Samme fargetemperatur på alle lamper gjør hele jobben enklere og mer forutsigbar.
- Manuell hvitbalanse gjennom hele økten
- Nøytralt grått kort som referanse
- Dekk til dagslys som blander seg med lampene
Utsnittet og komprimeringen glemmes
Selv med riktige innstillinger kan filformatet trekke ned resultatet. Sterkt komprimerte filer med lav fargeoppløsning gjør kantene blokkete, og det merkes særlig i grønne og røde overganger. Mange kameraer filmer som standard i et format som er laget for å spare plass, ikke for å bli nøklet. Det oppdager man først når kanten rundt håret ser ut som trapper.
Velg den høyeste kvaliteten kameraet tilbyr innenfor det lagringsplassen din tåler, og skru av unødvendig skarphetsøkning i kameraet, siden den lager lyse kanter rundt motivet. Sørg også for at grønnflaten fyller bakgrunnen med god margin rundt hele motivet, slik at du ikke trenger å skalere eller beskjære senere. Små valg i kameraet sparer deg for lange timer ved maskinen.
- Høyest mulig opptakskvalitet innenfor lagringen
- Skru av skarphetsøkning i kameraet
Test før du setter i gang og skriv ned det som virker
Alle feilene over kan fanges opp med et kort testopptak før det virkelige opptaket. Filme ti sekunder med motivet i ro og noen bevegelser, legg klippet inn i programvaren og se på kantene i forstørret visning. Da finner du ut om lukkertid, blender, ISO og hvitbalanse fungerer sammen, mens det fortsatt er enkelt å endre noe.
Jeg ber alltid deltakerne notere innstillingene som ga best resultat, sammen med avstand til bakgrunn og lampeplassering. Neste gang du står i samme rom, har du et utgangspunkt i stedet for å begynne på nytt. For små team er dette en enkel rutine som gjør at hvem som helst kan sette opp og få samme resultat uten å gjette.
Rene kanter ved bakgrunnsbytte handler mindre om dyrt utstyr og mer om fire valg som tas i riktig rekkefølge: kort nok lukkertid, en blender som holder motivet skarpt, lav ISO og låst hvitbalanse. Gjør et kort testopptak hver gang, se på det forstørret og skriv ned innstillingene som fungerte. Da blir oppsettet gjentakbart, og du slipper å lete etter feilen først når opptaket er over.
Henrik Nilsen
Veileder, opplæring av operatørerHenrik hjelper små team med å lære opp egne operatører og skrive enkle rutiner for oppsett.