Slik setter vi kamera for rene kanter ved bakgrunnsbytte
Et blikk bak kulissene: hvordan jeg går fram med lukkertid, blenderåpning, ISO og hvitbalanse når kantene skal holde i nøklingen, og hva jeg sjekker før opptaket starter.
Før kameraet i det hele tatt slås på
Når jeg veileder små team, starter jeg aldri med menyene i kameraet. Jeg starter med å se på rommet, lyset og motivet, fordi innstillingene bare kan ta vare på det lyset som allerede finnes. Er grønnflaten ujevn, hjelper ingen lukkertid i verden. Derfor ber jeg deltakerne først gå bort til bakgrunnen og se på den med egne øyne, uten skjerm.
Deretter setter vi kameraet på stativ og låser rammen. Et kamera som flytter seg mellom testopptakene, gjør det umulig å sammenligne resultater. Jeg bruker nesten alltid manuell eksponering, slik at lyset ikke endrer seg underveis når motivet beveger seg i bildet.
Denne rekkefølgen er hele poenget med denne delen av kurset: først stabilt lys, så stabile innstillinger, og til slutt en kort test. Jeg har sett mange gå motsatt vei og bruke en time på å justere kameraet for å kompensere for feil som egentlig satt i lampene. Den timen kunne vært brukt på noe nyttig.
Lukkertid og bevegelsesuskarphet
Lukkertiden avgjør hvor skarp kanten rundt hår, fingre og skuldre blir når motivet beveger seg. Er den for lang, smetter bevegelsesuskarpheten grønt inn i motivets kant, og nøklingen får et grumsete overgangsfelt som programvaren sliter med. Jeg anbefaler å ta utgangspunkt i dobbelt av bildefrekvensen, og gå raskere hvis motivet gestikulerer mye.
Samtidig har kort lukkertid en pris. Bildet blir mørkere, og da må du åpne blenderen eller løfte ISO, og begge deler får konsekvenser vi kommer til under. Det er avveiningene mellom disse tre som er det egentlige arbeidet, ikke selve tallene.
I øvelsene lar jeg deltakerne filme samme korte bevegelse med tre ulike lukkertider og legge opptakene ved siden av hverandre. Forskjellen i kanten ser man ofte allerede på kameraets egen skjerm, men tydeligst blir den i nøklingen.
- Start med dobbelt av bildefrekvensen
- Gå raskere ved mye bevegelse
- Sammenlign tre opptak av samme bevegelse
Blenderåpning: skarphet mot dybde
Blenderen styrer både lysmengde og dybdeskarphet. Med veldig åpen blender blir bakgrunnen uskarp, og det høres gunstig ut, men motivet får også smale skarphetssoner, og kantene kan miste definisjon når personen lener seg fram eller tilbake. I et lite rom, der avstanden til bakgrunnen er begrenset, er dette ekstra merkbart.
Jeg lander som regel på en middels blenderåpning, der objektivet er på sitt beste og skarphetsdybden gir litt slingringsmonn. Det gir renere kanter enn å jage mest mulig uskarp bakgrunn, som uansett skal byttes ut.
Husk at en uskarp grønnflate ikke er det samme som en jevn grønnflate. Uskarpheten skjuler folder litt, men fjerner ikke ujevn belysning. Jeg ser ofte at deltakere håper blenderen skal redde en bakgrunn som egentlig trenger bedre lamper.
ISO og støy i det grønne
Støy er nøklingens stille fiende. Kornet i en høy ISO ser ut som små variasjoner i grønnfargen, og nøkleren tolker hver variasjon som en mulig kant. Resultatet er flimrende, ujevn utkant som er vanskelig å rette opp etterpå.
Derfor holder jeg ISO så lav som lysmengden tillater, og heller bruker mer lys enn høyere følsomhet. Det er et konkret argument for å investere i en ekstra lampe fremfor å forsøke å trylle fram bildet i kameraet. I praksis tester vi to eller tre ISO-verdier mot hverandre og ser på det grønne i forstørret visning.
Mange kameraer har en ISO der støybildet endrer karakter. Det finner du ved å teste, ikke ved å lese tabeller. Jeg ber derfor deltakerne alltid ta et kort opptak av en tom grønnflate, og se nøye på det før de setter inn motivet.
- Lav ISO, mer lys
- Test et tomt grønt opptak først
Hvitbalanse og fast fargeprofil
Hvitbalansen bør stå fast, ikke automatisk. Når kameraet justerer fargene underveis fordi motivet skifter klær eller beveger seg, flytter grønnfargen seg også, og nøklingen mister sitt referansepunkt. Jeg setter en fast verdi eller tar en manuell måling mot et grått kort, og lar den stå gjennom hele opptaket.
Det samme gjelder fargeprofilen. En flat profil gir mer å jobbe med i etterarbeidet, men krever mer av den som skal nøkle. For nybegynnere anbefaler jeg ofte en nøytral profil med moderat kontrast, fordi den gir forutsigbare resultater uten at man må korrigere først.
Husk også at blandet lys forvirrer hvitbalansen. Dagslys fra et vindu sammen med studiolamper gir ulike fargetemperaturer, og det kan gi grønt skjær på den ene siden av ansiktet. Jeg dekker til vinduet eller flytter oppsettet før jeg stiller inn noe.
Testopptaket som avgjør
Alt jeg har beskrevet, ender i en kort test. Jeg tar ti til femten sekunder med motivet i vanlig stilling, bytter bakgrunn i programvaren og ser på kantene i forstørret visning. Gjenstår det grønt rundt håret eller flimring i skuldrene, vet jeg hvilken innstilling jeg må gå tilbake til.
Testen koster nesten ingenting og sparer mye. Jeg har opplevd team som filmet en hel dag og først oppdaget feilen under redigeringen. Med en testrutine på fem minutter hadde de fanget det i oppsettet.
Jeg skriver gjerne rutinen ned som en enkel liste teamet kan følge hver gang, så operatøren slipper å huske alt. Det er også det jeg jobber med når jeg hjelper små team å lære opp egne folk.
- Ti til femten sekunder er nok
- Se på kantene i forstørret visning
- Skriv rutinen ned
Rene kanter kommer sjelden fra én magisk innstilling. De kommer fra rekkefølgen: stabilt lys, fast eksponering, lav støy, låst hvitbalanse og en kort test før du filmer for alvor. Gjør du dette de neste ukene, i det mørke høstlyset, får du et oppsett du kan stole på, og du bruker tiden på motivet i stedet for på å lete etter feil.
Henrik Nilsen
Veileder, opplæring av operatørerHenrik hjelper små team med å lære opp egne operatører og skrive enkle rutiner for oppsett.