Lavt tak eller smalt rom: hva bør du velge å tilpasse deg etter?
To vanlige begrensninger sammenlignes: lavt tak og smalt rom. Henrik Nilsen går gjennom hva hver av dem gjør med greenscreen-resultatet, og anbefaler hvilken du bør løse først.
To begrensninger som ofte dukker opp samtidig
De fleste som begynner med greenscreen i et ombygd rom, møter enten et lavt tak eller et smalt rom, og ofte begge deler. Når jeg veileder små team, er det sjelden pengene som setter grensen. Det er oftest meteren mellom motiv og bakgrunn, eller høyden over hodet til den som står foran kameraet.
I denne artikkelen sammenligner jeg de to begrensningene side om side. Jeg ser på hva de gjør med nøklingen, hva som lar seg løse med enkelt utstyr, og hvilken av dem jeg mener du bør ta tak i først hvis du må velge.
Poenget er ikke å drømme om et større rom. Poenget er å forstå hva rommet du faktisk har, gjør med bildet, slik at du kan jobbe rundt det i stedet for å kjempe mot det hver gang du filmer.
Les dette som en sammenligning, ikke som fasit. Rommet ditt er ditt, og det som veier tyngst hos deg, kan være noe annet enn hos oss. Men rekkefølgen jeg anbefaler på slutten, har holdt for de aller fleste oppsettene jeg har sett.
Lavt tak: hva det gjør med lys og bakgrunn
Et lavt tak begrenser først og fremst hvor høyt du kan henge lysene og bakgrunnen. Står lampene for lavt, treffer lyset motivet i en bratt vinkel og gir skygger under nese og hake. Samtidig kommer toppen av bakgrunnen ofte for nær taket til at du kan strekke stoffet jevnt.
Det andre problemet er refleksjon. Et hvitt tak kaster tilbake lys som kan gi motivet en svak, uønsket farge, og tar du kantlys fra oversiden, havner lampen nesten i bildet. Høye personer må dessuten ofte sitte eller bøye seg.
Fordelen er at et lavt tak sjelden påvirker avstanden mellom motiv og bakgrunn. Du kan fortsatt flytte motivet vekk fra veggen, og det er den viktigste faktoren for rene kanter.
Løsningen er ofte enkel: velg portrettformat fra brystet og opp, bruk lave stativer og skråstilte lamper, og dekk taket med en mørk klut der det speiler lys mot motivet.
- Bruk stativ med kort søyle og vinkle lysene nedover
- Dekk et lyst tak med mørkt stoff nær motivet
- Filmer sittende motiv hvis høyden er knapp
Smalt rom: hva det gjør med separasjonen
I et smalt rom er det avstanden som lider. Står motivet en meter fra bakgrunnen, faller grønt lys tilbake på skuldre og hår, og du får de grønne kantene som er vanskeligst å fjerne i etterarbeidet. Kantlys hjelper, men det tar mye plass å plassere to lamper bak og til siden.
Rommets bredde setter også grenser for hvor langt du kan trekke kameraet tilbake. Da må du bruke et videre objektiv, og det gir mer av bakgrunnen i bildet enn du kanskje har dekket med grønt stoff. Kantene på stoffet kommer plutselig inn i rammen.
Et smalt rom kan likevel gi jevn bakgrunnsflate, siden lysene står nær og kan rettes presist. Problemet er sjelden bakgrunnen selv, men alt som skjer mellom bakgrunn og motiv.
Her hjelper det å bruke et snevrere utsnitt, snu oppsettet langs rommets lengste side og sette bakgrunnslysene på skrå, slik at de ikke lyser på motivet.
- Snu oppsettet slik at du bruker rommets lengste retning
- Bruk lengre brennvidde og snevrere utsnitt
- Skjerm bakgrunnslysene så de ikke treffer motivet
Sammenligning: hva er enklest å jobbe rundt
Setter jeg de to opp mot hverandre, er et lavt tak lettere å leve med enn et smalt rom. Et lavt tak koster deg først og fremst komfort og noen valg om utsnitt. Et smalt rom koster deg selve nøklingen, fordi manglende avstand gir kantfeil som ikke forsvinner.
Samtidig er et smalt rom lettere å kompensere for med utstyr. En lengre brennvidde, to enkle lamper og et skjermende stykke stoff gir bedre separasjon uten at rommet blir større. Et lavt tak kan du ikke løfte, bare unngå.
Det betyr at begrensningene ikke har samme vekt. Taket påvirker hvordan du fotograferer, mens bredden påvirker om resultatet holder. Når begge finnes, bør du derfor planlegge rundt bredden og tilpasse deg taket.
Husk også at enkelt utstyr forsterker begge problemene. Svake lamper krever at du står nærmere, og da blir både tak og bredde mer synlige i bildet.
Min anbefaling: løs avstanden først
Hvis du bare kan gjøre én ting, så skaff avstand mellom motiv og bakgrunn. Mål rommet, plasser bakgrunnen på veggen som gir størst dybde, og sett motivet så langt fram som mulig. Det gir mer enn en ekstra lampe.
Deretter tilpasser du høyden. Senk stativene, velg et utsnitt som passer taket, og test med et kort opptak før du filmer for alvor. En liten test i programvare viser raskt om grønne kanter fortsatt er et problem.
Til sist kan du forbedre lyset. Når avstanden og høyden er avklart, blir jevn belysning et spørsmål om å flytte lampene noen centimeter, ikke om å bygge om rommet.
Denne rekkefølgen er ikke vitenskap, men den sparer tid. De som starter med lyset, ender ofte med å flytte alt på nytt når de oppdager at avstanden var feilen hele tiden.
- Først avstand mellom motiv og bakgrunn
- Så høyde på stativer og utsnitt
- Til slutt finjustering av lys
Slik jobber du rundt begrensningene i praksis
Begynn med å tegne rommet på papir: bredde, lengde, takhøyde og hvor døren og vinduene står. Merk av hvor bakgrunnen kan henge, og hvor mange meter du har igjen foran den. Det tar ti minutter og forhindrer mye prøving og feiling.
Ta deretter et testopptak med en person som står der motivet skal stå. Se på kantene i redigeringsprogrammet og spør deg selv om feilen sitter i avstanden, i lyset eller i kameraets innstillinger. Ofte er det avstanden.
Skriv ned det som fungerte, med mål og lampeplassering. Små team har stor nytte av en enkel rutine, slik at neste operatør kan sette opp det samme uten å gjette.
Og vær ærlig om grensene. Et rom på noen få meter gir ikke samme resultat som et stort studio, men det kan gi rene og brukbare opptak når du vet hva du jobber med.
Lavt tak og smalt rom setter ulike grenser, og de to bør ikke behandles likt. Taket styrer hvordan du filmer, mens bredden avgjør om kantene holder. Løs avstanden mellom motiv og bakgrunn først, tilpass høyden etterpå, og la en kort test vise om du er på riktig vei. Det er en rolig og praktisk måte å jobbe på.
Henrik Nilsen
Veileder, opplæring av operatørerHenrik hjelper små team med å lære opp egne operatører og skrive enkle rutiner for oppsett.