Hva koster det å få bakgrunnen riktig, og hva avgjør prisen?
Plassering av greenscreen virker enkelt, men prisen styres av stoff, stativ, plass og tid til å justere. Her går jeg gjennom hva som faktisk koster penger, og hva du kan spare på.
Hva du egentlig betaler for
Når deltakerne spør meg hva plassering av bakgrunn koster, svarer jeg at det sjelden er selve stoffet som blir dyrt. Et greenscreen-stoff er en liten post i budsjettet. Det som koster er alt rundt: stativ eller opphenging, klemmer, tid til å strekke flaten, og plassen du må sette av for å få avstand mellom motiv og bakgrunn.
Jeg ser ofte at folk starter med å kjøpe det billigste stoffet de finner, for så å bruke flere timer på å stryke ut folder og kjempe mot skygger. Timene regnes sjelden med, men de er en reell kostnad, særlig for små team der én person gjør alt.
Prisen på riktig plassering er derfor summen av materiale, utstyr og arbeidstid. Hvis du forstår hvilken av de tre som veier tyngst hos deg, vet du også hvor det lønner seg å bruke penger.
- Stoff eller papir til selve flaten
- Stativ, klemmer og festemateriell
- Tid til oppsett og justering
- Plassen rommet gir deg
Stoff, papir og lerret: tre ulike prisnivåer
Papirruller er billigst i innkjøp, men sliter fort, river og får knekk som viser igjen i nøklingen. De passer for et par opptak, ikke for en studioplan du skal bruke hver uke. Stoff koster mer, men tåler gjentatt bruk og kan vaskes og henges opp igjen.
Spente lerret eller faste flater er dyrest, men gir minst arbeid, fordi de ikke har folder. Hvis du filmer portretter jevnlig i samme rom, kan det være den billigste løsningen over tid, selv om innkjøpet svir.
Matt overflate betyr mer enn pris. Blanke stoffer kaster tilbake lys og skaper flekker som er vanskelige å nøkle bort. Jeg anbefaler å velge matt kvalitet selv om den koster litt mer, for det er en feil du ikke kan rette opp etterpå.
- Papir: billig, kort levetid, lett å knekke
- Stoff: moderat pris, kan vaskes og gjenbrukes
- Spent flate: høyest pris, minst jobb ved oppsett
Strekk og folder: der tiden forsvinner
Den største skjulte kostnaden er tiden du bruker på å få flaten glatt. Et stoff som henger løst, danner skyggefelt i hver fold, og skyggene gir ujevn grønnfarge som nøklingen tolker som kanter. Du kan bruke en halv time på å stramme det, og likevel stå igjen med bølger.
Det hjelper å strekke stoffet i to retninger og feste det i flere punkter, ikke bare øverst. Klemmer langs sidene eller en ramme bak flaten gjør jobben raskere neste gang. En liten investering i riktig festemateriell sparer mer tid enn et dyrere stoff.
Når du først har funnet en fast rutine for oppsettet, kutter du tiden kraftig. Det er derfor jeg lærer bort en enkel sjekkliste i stedet for en perfekt plan: samme rekkefølge hver gang gir færre feil og lavere kostnad.
Avstand og plass: prisen på kvadratmeter
For å unngå at motivet kaster skygge på bakgrunnen og at grønt lys spiller tilbake på hud og hår, trenger du avstand. Mange kursdeltakere har et lite rom, og da blir plassen den dyreste ressursen. Du kan ikke kjøpe deg ut av et lavt tak, men du kan planlegge rundt det.
Hvis rommet er smalt, må du kanskje velge en mindre flate, flytte motivet nærmere kameraet og bruke kantlys for å skille det fra bakgrunnen. Det er kompromisser som koster kvalitet, ikke penger, og det er greit å vite på forhånd hva du gir opp.
Jeg anbefaler å måle rommet før du kjøper noe. Et par meter mer eller mindre avgjør om du trenger bredere stoff, større stativ eller en helt annen plassering av opptaksområdet.
- Mål bredde, dybde og takhøyde først
- Regn med minst noen meter mellom motiv og bakgrunn
- Velg flatestørrelse etter rommet, ikke omvendt
Hva du kan spare på, og hva du ikke bør kutte
Du kan godt spare på stativet i begynnelsen. Et enkelt stativ eller kroker i taket fungerer fint hvis flaten blir stram. Du kan også bruke klemmer fra byggevarehandelen i stedet for spesialutstyr, så lenge de ikke gir merker i stoffet.
Det du ikke bør kutte, er jevnheten i selve flaten. En flate med folder eller blank overflate gir feil som følger deg gjennom hele redigeringen. Da er det billigere å bruke litt ekstra på et bedre stoff enn å betale i tid senere.
Mitt råd er å sette opp et lite budsjett i tre poster: flate, feste og tid. Når du ser dem ved siden av hverandre, blir det tydelig at tiden ofte er den største, og at den lar seg redusere med god planlegging.
Slik regner du ut din egen kostnad
Start med å skrive ned hvor ofte du skal filme, og i hvor mange uker oppsettet skal stå. Et oppsett du bruker daglig kan få en dyrere og mer varig flate, mens et som skal stå en helg kan klare seg med enklere løsninger.
Legg så inn tiden du bruker på å rigge og rive ned. Hvis oppsettet må tas ned hver gang, teller de minuttene hver eneste opptaksdag. Sammenlign det med prisen på en fast løsning, og du ser ofte at forskjellen er mindre enn du trodde.
Når du har tallene på bordet, tar du en praktisk test: sett opp flaten, ta et kort opptak og bytt bakgrunn i programvare. Hvis nøklingen er ren uten mye finpuss, har du truffet riktig nivå for ditt behov.
- Hvor ofte skal oppsettet brukes?
- Må flaten rigges ned mellom opptak?
- Hvor mye tid går med til justering?
Prisen på riktig bakgrunnsplassering styres mest av tiden du bruker og plassen du har, ikke av selve stoffet. Velg en matt, jevn flate, lag en fast rutine for oppsettet og mål rommet før du kjøper utstyr. Da unngår du de dyreste feilene, nemlig folder og skygger som må rettes opp i redigeringen. Små justeringer i planleggingen sparer ofte mer enn et dyrere stoff gjør.
Ingrid Solbakken
Instruktør, kamera og nøklingIngrid underviser i kamerainnstillinger og enkle tester for bakgrunnsbytte. Hun følger opp deltakerne med praktiske øvelser.