Da Marte fikk bort folder og skygger bak seg i et lite loftsrom
Marte filmet portretter i et smalt loftsrom og ble kvitt folder og skygger ved å flytte, strekke og avstandsberegne bakgrunnen. En kort historie fra veiledningen.
Utgangspunktet i loftsrommet
Marte tok kontakt ttidlig i høst. Hun filmer korte portrettvideoer for små bedrifter, og hun hadde gjort om et loftsrom til opptaksrom. Taket var lavt, rommet smalt, og greenscreen-stoffet hang på en enkel stang hun hadde skrudd fast i en bjelke. Hver gang hun bytte bakgrunn i programvaren, dukket det opp mørke striper og flekker i nøkkelen.
Jeg ba henne sende to korte testopptak før vi snakket sammen. Det var nok til å se hva som var galt. Stoffet hang slakt, med tydelige folder fra emballasjen, og det kastet små skygger på seg selv. Dessuten sto hun selv bare en armlengde foran stoffet, så skyggen fra henne havnet rett på grønnflaten.
Dette er en vanlig situasjon, og den har sjelden med dyrt utstyr å gjøre. Det handler om hvordan bakgrunnen henger og hvor motivet står.
Folder og slakt stoff
Første grep var å få stoffet glatt. Marte hadde brettet det sammen i en pose, og foldene satt igjen etter flere uker. Vi gikk gjennom to enkle metoder: å henge stoffet opp og la det henge under egen vekt en dag eller to, og å dampe det forsiktig fra baksiden med en håndholdt dampstrøk på lav varme.
Hun valgte å dampe, siden hun hadde en liten dampstrøk liggende. Etterpå strakk hun stoffet nedover med klemmer i nedre kant, så det ble stramt uten å bli dratt skjevt. Strammingen er viktigere enn mange tror. Et stoff som bølger litt, gir små lysforskjeller, og nøkkelen leser hver forskjell som en kant den må forholde seg til.
Hun testfilmet på nytt, og de verste stripene var borte allerede da.
- Dampe på lav varme, fra baksiden
- Stram nedover med klemmer, ikke bare oppover
- Kontroller at stoffet henger rett i begge sider
Avstand mellom motiv og bakgrunn
Det andre problemet var avstanden. Rommet var smalt, og Marte hadde satt stolen så nær stoffet at skyggen hennes falt på det. Jeg foreslo å måle opp hva rommet faktisk ga henne, og vi kom frem til at hun kunne flytte hele oppsettet ett skritt på langs, slik at stoffet hang på kortveggen og hun fikk dybde mot langveggen.
Med omtrent halvannen meter mellom motiv og bakgrunn forsvant skyggen fra personen, og det grønne lyset som spilte tilbake på skuldre og hår ble svakere. Det er ingen magisk tallverdi, men tommelfingerregelen er at mer avstand gir renere separasjon, så langt rommet tillater det.
Der rommet var for trangt, lærte hun å akseptere en liten kompromissløsning: smalere utsnitt, slik at kameraet ikke så sidene av stoffet.
Hva loftsrommet satte av grenser
Ikke alt lot seg løse. Det lave taket gjorde at hun ikke kunne henge stoffet så høyt som ønsket, og hun kunne ikke filme fullfigur uten at gulvet kom med i bildet. Vi snakket åpent om det, for en veiledning skal ikke love mer enn rommet gir.
Hun bestemte seg for å filme brystbilder og halvfigur, noe som passet godt til portrettene hun lager. Gulvet fikk hun dekket med et grønt teppestykke i samme tone, og vi testet at overgangen mellom vegg og gulv ikke ga en synlig linje.
Slike avgjørelser er en del av opplæringen. Å vite hva oppsettet tåler, sparer mye tid i etterarbeidet, og det hindrer at man jager feil som egentlig ligger i rommets mål.
Testopptaket som avgjorde
Til slutt tok Marte et kort testopptak på ti sekunder, med samme klær og samme lys som hun ville bruke i en vanlig jobb. Hun la inn en enkel, lys bakgrunn i redigeringsprogrammet og så på kantene rundt hår og skuldre i full størrelse.
Kantene var rene, og de små grønne skjærene som hadde plaget henne tidligere, var nesten borte. Det som sto igjen, løste hun med litt mer avstand og ved å justere nøkkelen en smule i programvaren. Hun noterte seg målene for plassering, avstand og høyde på en lapp som nå henger ved siden av stativet.
Poenget med testen er å finne feil før den ekte opptaksdagen. Ti sekunder kan spare en hel ettermiddag med retting etterpå.
- Bruk samme klær og lys som i selve jobben
- Se på kantene i full størrelse, ikke i forminsket visning
- Skriv ned målene mens de er ferske
Det jeg tok med meg fra saken
For meg viste Marte-saken at plassering av bakgrunn ofte er den billigste forbedringen man kan gjøre. Hun kjøpte ingenting nytt. Hun strammet, flyttet og målte, og resultatet ble merkbart bedre.
Samtidig er det en påminnelse om at hvert rom har sin egen historie. Det som fungerte på loftet hennes, må tilpasses et annet rom med andre mål. Derfor starter jeg alltid med å spørre om rommet, ikke om utstyret.
Når høsten går mot vinter og flere flytter opptakene innendørs, er dette gode uker til å gå gjennom oppsettet sitt med friske øyne.
Marte endte med et oppsett som ga rene kanter uten nytt utstyr: glatt og stramt stoff, mer avstand til motivet og et fast notat med målene. Det er en liten historie, men den viser hvorfor vi begynner med bakgrunnens plassering i kurset. Har du et lignende rom, start med å se på folder, skygger og avstand før du endrer noe annet.
Henrik Nilsen
Veileder, opplæring av operatørerHenrik hjelper små team med å lære opp egne operatører og skrive enkle rutiner for oppsett.